Vurdering av et pedagogisk spill - gangetesteren

Jeg har valgt et matematikkspill, siden det er et av mine hovedfag, som jeg dermed brenner ekstra for. Spillet jeg har valgt er med på å automatisere noe av den viktigste basiskunnskapen i matematikk, nemlig gangetabellen. Elevene er avhengige av at gangetabellen er automatisert for at de skal kunne klare mange av de andre emnene som kommer i matematikkfaget. Har sett på en del spill, men mange av disse mener jeg er i vanskeligste laget for 7.klasse, som jeg har valgt å fokusere på. På akkurat dette spillet ser jeg det som en fordel at det er et visst tidspress.

Beskrivelse

Dette er et kjønnsnøytralt og etnisk nøytralt spill som tar for seg automatiseringen av gangetabellen. Det kan brukes fra elevene lærer seg gangetabellen, så det er ikke noe som er spesielt tilpasset ett klassetrinn. Man kan først velge om man vil ha en og en av gangene eller om man vil ha alle gangene i den lille gangetabellen. En kan til og med velge med gangene opp til 20-gangen. Spillet ser likt ut uansett hvilken vanskelighetsgrad man velger, noe jeg ser på som positivt, da det ikke trenger å bli så stort fokus på forskjellene i en klasse, spesielt med tanke på de svake elevene. Spillet går ut på at et gangestykke kommer dalende ned og oppgaven er å få gangestykket ned i eska med riktig svar. Manøvreringen av spillet er enkel, man bruker kun piltastene og er man sikker på svaret kan man trykke ned, så går det raskere. Spillet fant jeg ved at jeg gikk inn på moava.org og videre inn på 7.klasse. Jeg valgte matematikk og mattespill, der fant jeg gangetesteren. Spillet ligger også på matematikk.org, med linken: http://www.matematikk.org/trinn5-7/gangetesteren/.

Vurdering

Det å bruke dette nettstedet krever ikke mye av læreren, man må ha pc-er med nettilgang og elevene må ha kunnskap om gangene. Opplegget er selvgående så elevene kan jobbe selvstendig med det. Mine elever synes det er så gøy å få jobbe på pc, at jeg ser for meg at det kan være en motivasjonsfaktor og at spillet kan brukes som belønning for godt arbeid i forkant eller som en annerledes måte å pugge gangene på. Jeg ser på det som positivt at elevene kan velge ulike vanskelighetsgrader uten at det vises veldig godt for resten. Poengsystemet går på hvor mange oppgaver de klarer før de har brukt opp de 3 livene de har. Det er litt forskjellig hvor mange poeng som gis for hver oppgave. Når de svares feil mister de et liv, ikke poeng. Det gis flere poeng for de aller første stykkene, noe som gjør at de svakeste føler at de får en del poeng. Verken elevene eller læreren har tilgang til oversikt over hvor mange poeng eleven har fått, noe som i noen sammenhenger hadde vært greit å vite. Poengsummen blir stående når spillet er over, så elevene kan notere hvor mange poeng de har fått, noe som gjør at man etter hvert vil kunne konkurrere om hvem som har beste poengsum i klassen, for eksempel, noe jeg tror motiverer de fleste til å pugge. De har noen sekunder på seg til å velge riktig svarboks til oppgaven sin, men når de blir ekstra flinke kan de som sagt tidligere “tvinge” svaret i riktig boks, noe som vil gjøre at de kan få automatisert gangene enda bedre og de kan prøve å se hvor mange poeng de klarer å få innen et visst tidsrom.

Konklusjon

Dette er et spill der elevene automatiser enkeltganger, den lille gangetabellen eller gangene opp til 20-gangen. Det vil være en annen, forhåpentligvis litt mer motiverende måte å lære gangene på. I dag er det veldig forskjellig hvor gode elevene er på gangene. Det lille jeg har sett i arbeidssammenheng sier meg at det er for lite fokus på pugging av gangetabellen, noe som er synd, da det er et redskap de må ha automatisert for å lære seg den mer avanserte matematikken som kommer lenger opp i skoleløpet. På vår skole har vi gangetester med tidspress, men denne spillvarianten er bedre i den grad at elevene ikke vet hvilket gangestykke som kommer. På prøvene vi har kan de hoppe over og ta de oppgavene de behersker først og deretter ta de som de plages med. 

Kilder

 http://www.matematikk.org/trinn5-7/gangetesteren/
Bjarnø m.fl: DidIKTikk, Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2.utgave, 2009

Pedagogiske spill

Vurdering av et pedagogisk spill - Max fri

Jeg har valgt å se etter verktøy knyttet til et spesielt tema i matematikk, nemlig brøk i 7.klasse, som er det neste temaet jeg skal jobbe med. Ut i fra dette utgangspunktet har jeg vært innom en del spill og nettsteder, hovedsaklig gjennom samlesiden moava.org. På de aller fleste spillaktige sidene synes jeg at det var veldig korte tidsfrister, noe jeg tror kan gjøre det vanskelig for flere elever. Valget falt derfor på en side med oppgaver som heter Maxfri (jeg har kun fokus på underkategorien brøk).



Beskrivelse

Dette er et gratis nettsted med oppgaver innenfor mange tema i matematikken. Elevene får valget mellom lett, middels og vanskelige oppgaver innenfor hvert tema. Dette kan også justeres enkelt underveis, hvis det blir for få eller for mange utfordringer. Skjermbildene er ganske like uansett hvilket nivå, noe som gjør at det ikke blir så stort fokus på hvem som har hvilken vanskelighetsgrad. Oppgavene vil bli lest opp for elevene etter hvert, noe som gjør at fokuset kan være på matematikken og ikke lesingen for de som sliter med den av ulike årsaker. Jeg kommer til å bruke dette mot slutten av kapittelet for at elevene skal få repetert og øvd seg på andre oppgaver enn de som er i boka. Nettsiden fant jeg gjennom moava.org og adressen til nettstedet er: http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp



Vurdering

Det å bruke dette nettstedet krever ikke mye av læreren, man må ha pc-er med nettilgang og elevene må ha kunnskap om brøk. Det kan legges opp til samarbeid, noe som gjør at man ikke trenger pc-er til alle elevene. Jeg ser for meg at dette blir et selvgående opplegg for elevene hvor de får øvd seg mer på temaet brøk ved at de får oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad uten at det er noe som vises godt med tanke på de som sitter rundt. Mine elever synes det er så gøy å få jobbe på pc, at jeg ser for meg at det kan være en motivasjonsfaktor i tillegg til at de kan få utskrift av hvor mange oppgaver de har gjort og hvor mange poeng de har fått. Fokuset er på hvor mange oppgaver de har regnet, ikke på om de er regnet riktig eller feil i første omgang. Alle oppgavene må de jobbe seg fram til riktig svar på, så poengsummen vil variere ut i fra hvor fort de løser oppgavene. Dette har positive og negative sider. Positivt er det for de svake elevene som ikke får fokuset på de oppgavene de ikke klarte, negativt for meg som lærer som ikke får se hva elevene plages med. Hvis dette nettstedet brukes mye vil jeg imidlertid som lærer sikkert lære meg hvor mye poeng full pott er, slik at jeg kan få en viss oversikt over hvordan eleven ligger an. Det er også en mulighet at elevene får utlevert kjent konkretiseringsmateriell i forkant av opplegget på pc-en, slik at det kan hjelpe dem med oppgavene. Det jeg til nå kan sette fingeren på som negativt er at noen av oppgavene er litt misvisende hvis ikke elevene får beskjed om at det i de fleste tilfeller er den røde delen av figuren som gjelder. Når man blir klar over det synes jeg at det virket ryddig og greit. Det er heller ikke mulig å fortsette der man slapp, noe som gjør at man stadig må ta oppgavene fra begynnelsen av, derfor er det nok lurt å sette av en del tid når man skal bruke nettstedet.

Konklusjon

Jeg kan jo ikke spå hvordan det vil være med elever, men denne siden kommer jeg absolutt til å teste ut med elever når vi skal ha om temaet brøk, for jeg synes det virker som en fin måte å lære på. Jeg er heller ikke bort i fra at jeg kommer til å bruke den til andre temaer. I tillegg kommer det til å være en fin måte å få variasjon i undervisningen på, pluss at jeg kan bruke det som en “gulrot” for å jobbe godt i timene. Oppgavene var fine og ryddige, noe jeg tror passer de fleste elevene.

Kilder:
http://max123.cappelen.no/maxFri/main.asp
Bjarnø m.fl: DidIKTikk, Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2.utgave, 2009

Den nye typen tavler

Dette blir et innlegg skrevet med utgangspunkt i at jeg ikke har sett mer av interaktive tavler enn det vi fikk se på vår første samling på HiNT i august. Det var tidligere meningen at jeg skulle få kurs i det siden jeg skulle ha et kort vikariat ved en stor skole som har interaktive tavler i hvert klasserom. Samtidig ble jeg tilbudt et halvårsvikariat ved en bygdeskole jeg heller takket ja til. Etter samlingen må jeg innrømme at jeg ikke hadde takket nei til et tilbud om å få en interaktiv tavle på klasserommet mitt, men det er nok tvilsomt at skjer med det første.

Siden jeg aldri har brukt det synes jeg det er vanskelig å tenke seg til hvordan det hadde vært. På mange vis ser jeg at jeg kunne lettet skolehverdagen min mye, med tanke på at jeg kunne gjort klart mye på forhånd av undervisningen. Jeg kan vel få til noe av det ved å bruke prosjektor også, men på et vis føler jeg det hadde blitt noe annet hvis jeg kunne ha brukt et verktøy som står i klasserommet konstant, ikke vært avhengig av at en prosjektor skal være ledig. Jeg tar meg mange ganger i å tenke på hvor mye jeg kunne ha tenkt med å vise elevene både av filmer og bilder etter hvert som det dukker opp i en samtale for eksempel. Hadde jeg da hatt en interaktiv tavle kunne jeg bare ha slått det opp mens jeg i dag legger tanken fra meg siden jeg synes jeg bruker for mye av undervisningstiden på å hente utstyret.

For å ha litt grunnlag for dette innlegget har jeg sett en del på nettstedet smartskole.no. Der har jeg sett på litt forskjellige undervisningsopplegg som ligger ute. Vil tro at det er litt enklere å bruke hvis man bruker det på en interaktiv tavle. Noe jeg håper er bedre er hastigheten. Det er nok dataen min som er treg, for det tok veldig lang tid fra jeg trykket på noe til det ble noe respons. Hvis jeg ser bort i fra det så virker det som et veldig godt verktøy i skolesammenheng. Noe jeg ikke klarte å finne noe mye om er hvor arbeidsomt det er å lage et opplegg. Dette vil nok selvfølgelig variere etter hvor godt man har fått verktøyet “under huden”. Vil tro det skal litt kursing til før man klarer å bruke alle funksjonene. Jeg har testet litt i notebook, men da er det kun basisting jeg har prøvd. Jeg har mange ganger savnet å kunne lage opplegg som ligner på det som ble gjort på HiNT med konkurranser og andre oppgaver der det blir elevaktivitet som igjen gjør læringen morsommere.

Inntil videre får jeg vel nøye meg med den tradisjonelle tavla og ha fram prosjektoren en gang i blant. Selv om jeg håper og tror at jeg også skal få erfaring i hvordan det er å bruke en interaktiv tavle en gang i framtiden....


Kilder:
smartskole.no  

Bilder på web og læringsplattform.

Jeg er ny i læreryrket, så jeg har ikke hatt noe mye med bilder på læringsplattform å gjøre, så jeg kommer til å fokusere på bilder på web generelt.

Etter at jeg startet på IKT for lærere har jeg fått meg en støkk, en mye større støkk enn jeg trodde jeg skulle få. Jeg føler nemlig det at jeg er veldig forsiktig med tanke på bilder på web, men det var mye jeg ikke visste. Det som sitter best igjen er reglene rundt googlede bilder. Ble så satt ut at jeg ikke helt klarte å følge alt som ble sagt etterpå så det er noe jeg må sette meg godt inn i nå før jeg tar det i bruk i jobbsammenheng. En vil jo selvsagt gå foran som et godt eksempel som vet hvilke regler som gjelder, men jeg kjenner at etter å ha undersøkt en del rundt kopinor-avtalen er det fortsatt ting jeg ikke henger helt med på. Det jeg har kommet fram til er at det enkleste er å bruke bilder man har tatt selv.

Personlig er jeg veldig streng på hva jeg legger ut, jeg og min samboer har for eksempel tatt en avgjørelse på at vi ikke vil legge ut bilder av vår datter på facebook, eller nettet generelt. Det er ikke alltid like enkelt å følge når den lille frøkena selv klarte å legge ut bilder via mobilen(i en alder av 15 måneder). Det er jo selvsagt andre som også har lagt ut bilder uten å spørre om tillatelse, men de har fjernet bildene etter at vi spurte om det. Av og til er det nesten så jeg angrer litt på avgjørelsen min fordi det hadde jo vært koselig å vise henne fram til verden, samtidig som jeg føler at mange reagerer negativt på valget vårt. Jeg ser jo også at det er stor forskjell på det å legge ut noen få, gjennomtenkte bilder av barn, men jeg kjenner at jeg får litt vondt inni meg når noen ikke tar seg bryet med å se over hva de legger ut. Da tenker jeg på bilder som barn kanskje ikke synes er så gøy at ligger der om noen år, samt de mest personlige bildene, som for eksempel de aller første bildene av babyen på fødestua. De aller fleste voksne vil jo lære barn at de skal være veldig forsiktig med hva de legger ut både av seg selv og andre. Dette er noe jeg vil ha fokus på hvis jeg skal jobbe med litt eldre elever, for det er mange som ikke klarer å tenke på konsekvensene av det de gjør med tanke på bilder. Tenker spesielt på tulle- eller festbilder. Det er jo selvsagt gøy der og da, men det er ikke sikkert det er så gøy at det kommer ut slik at det kan ødelegge en mulighet til å få jobb, for eksempel. Jeg mener at alle bør tenke mer over om det er hensiktsmessig å legge ut og i alle fall huske på å spørre de på bildet om de synes det er greit.

Jeg er jo ikke gammel, men jeg har tenkt litt på om jeg hadde likt at alle bildene fra min barndom hadde ligget på facebook? Jeg tror ikke jeg hadde ønsket det. Samtidig så må en se litt anderledes på det, for det fantes jo ikke facebook da jeg vokste opp. Mine barn kommer ikke til å vite av annet enn at vi har mange tekniske duppedingser vi omgir oss med i hverdagen. Blir det nå sånn at jeg utsetter mine barn for kommentarer fordi at de kanskje blir de eneste i klassen som har foreldre som er så «sære» at de ikke vil ha bilder av barna sine på nett? Jeg håper jeg at det ikke skjer, men det jo en konsekvens en må tenke på. Likevel tenker jeg at det må være bedre å få kommentarer den veien i stedet for at det er fordi foreldrene har lagt ut alle bildene som finnes av en.

Vi lærere har en viktig rolle i å gå foran som gode rollefigurer og hjelpe elevene våre til å få gode holdninger i forhold til bilder på web, både hvilke de kan bruke av de som ligger der og hva som er lurt å tenke over før man legger ut bilder selv. Dette er noe jeg vil bruke mye tid på fordi jeg mener at det er veldig viktig i dagens samfunn!

Mitt studieløp

Jeg har gått allmennlærerutdanningen på HiNT Levanger. Der valgte jeg årsenheter i matematikk og spesialpedagogikk. Etter at jeg ble ferdig med det tok jeg en halvårsenhet i samfunnsfag. Nå håper jeg at jeg får de siste 30 studiepoengene jeg mangler for å bli allmennlærer med tilleggsutdanning. Selvsagt er ønsket om erfaring i IKT som gjør meg tryggere på meg selv med tanke på IKT i undervisningssammenheng viktigere enn poengene ;)

Gleder meg til å se hva studiene byr på videre :)

Mitt aller første blogginnlegg

Jeg vil starte med å skrive litt om meg selv.

Jeg heter Ida og har opprettet denne bloggen fordi jeg for tiden går IKT for lærere på HiNT Steinkjer.
Det er litt skummelt, men samtidig er det spennende. Gleder meg til å se hvordan jeg kan bruke dette i studie- og arbeidssammenheng.